Eirik Myrhaug
(ingeniør og pioner i økologisk økonomi)
Korriger vårt nasjonalregnskap og vi finner veien til økologisk holdbar sirkulær økonomi.
“Something is rotten in the state of Denmark”, skriver Shakespeare i Hamlet. Noe er feil i staten Norges nasjonalregnskap, og la så være at den samme feilen er i alle lands nasjonalregnskap verden over.
I Norge er nasjonalregnskapet “far” professor Ragnar Frisch (1895 - 1973). Før andre verdenskrig var han med og utviklet nasjonalregnskapsmodellene. For dette ble han den første som fikk Nobels økonomipris i 1969. Han sa til dosent i økonomi, Amund Hønningstad, at han hadde utelatt samfunnssystemets kostnader i sin nasjonalregnskapsmodell av hensyn til makthaverne. Dette sa han like før han gikk bort. Kilde: “Den nye økologiske samfunnsøkonomi”, Tankenytt 1981/2016, Eirik Myrhaug.
Hvordan er dette mulig?
I nasjonalregnskapet finnes det en måleenhet og det er penger. All økonomisk virksomhet som omsettes på et marked, og som måles i penger, har verdi. Forenklet sakte kommer det fram et bruttonasjonalprodukt, når vareinnsats er fratrukket i de forskjellige ledd. Ut fra det kommer det økonomiske målet om vekst.
“Økonomisk vekst er økning i produksjonen av varer og tjenester i et samfunn og måles som vekst (i faste priser) i brutto nasjonalprodukt (BNP). BNP er et mål på verdien av varene og tjenestene produsert i et samfunn innenfor en gitt tidsperiode.”, skriver Store Norske leksikon. Økonomer sier at det er ønskelig at BNP vokser med 1 - 3 % pr. år for at økonomien i en nasjon skal være god
For å få forstå denne sammenhengen best, kan vi sammenligne nasjonen med en bedrift og et bedriftsregnskap. I det regnskapet er det et driftsregnskap og balanseregnskap. Går bedriften med underskudd, det kan være at utgiftene har vært større enn inntektene. Går bedriften med tap, vil dette tapet kunne sees i bedriftens balansekonto. Det samme vil være når bedriften går med gevinst, da vil egenkapitalen økes eller gjelden minskes. Det er en viktig forskjell, bedriften er en spesialøkonomi og nasjonen er en helhetsøkonomi. I en spesialøkonomi kan det regnes pengeinntekter og pengeutgifter, mens i en helhetsøkonomi vil det være riktig å regne i realøkonomi (virkelige verdier). I helhetsøkonomien kan også penger brukes som målenhet, men da en alltid se etter om det handler om skape verdier eller bruke verdier. (Noen kan noen innvende at dette ikke er mulig uten at det ses ut fra hele klodens perspektiv, det er også riktig, men nasjonen kan også ha sitt helhetsregnskap hvor avregningen for eksport og import er innbefattet.)
Moderne økonomer er klar av dette, for eksempel sjeføkonomen i Sparebank 1 Elisabeth Holvik, som skrev i Aftenposten 25. oktober 2015:
“Men hva hvis vi måler verdiskaping helt feil? Kanskje burde vi heller skille mellom produksjon av realverdier, se på offentlige tjenester som forbruk og skille mellom investeringer og konsum?”
Elisabeth Holvik har helt rett, ved å skille mellom realverdier og bruk av realverdier, kommer “samfunns omkostningskonto” fram i nasjonalregnskapet.
Nå er det ikke bare omkostningskontoen som mangler i nasjonalregnskapet, det mangler også et balanseregnskap som er direkte knyttet til regnskapet. Det vil med andre ord si at naturens verdier ikke avstemmes mot samfunnets økonomiske aktivitet. Da er det ikke merkelig at vi tærer på naturkapitalen, alle har fått med seg datoen på året da naturens realøkonomiske avkastning er oppbrukt.
29.juli var jordas ressurser for 2021 brukt opp, ifølge en rapport fra Global Footprint Network. I fjor ble «Earth Overshoot Day», altså den globale overforbruksdagen, markert 22. august.
Det finnes en riktig modell for et nasjonalregnskap, et økologisk ressurs -og balanseregnskap. Dette regnskapet er blitt fremlagt siden midten på 1980-tallet. Da var jeg med å arbeide fram visjoner om norske økokommuner, og i det arbeidet la jeg fram prinsippene fra dette regnskapet på en konferanse i Lærdal i 1988. Da kommenterte konsulent i Miljøverndepartementet Erling Vindsnes: «Eirik, du er 10 år for tidlig ute med ditt regnskap».
Ut fra en ny erkjennelse av nasjonens regnskapssystem vil det også komme en ny verdiforståelse. Alt som tjener til livet, samfunnets og naturens opprettholdelse har verdi. Dette kan bare måles i nasjonens balanseregnskap, og ikke i driftsregnskapet slik det er i dag. Penger er våre økonomisymboler og fungerer på vegne av realverdiene. Hele vårt samfunnssystems økonomi er grunnlagt på en litt forkjært tro om at bare noe måles i penger har det verdi.
På mange måter er vår økonomiske forståelse på rett vei når vi er kommet i gang med sirkulær økonomi på mange områder. Vi har fått større innsikt i økosystemenes sirkler hvor alt går i større og mindre sirkler. Vel å merke er dette systemet veldig komplekst, men vi er kommet et stykke på vei. Det neste steget er å se på den pengeøkonomiske sirkelen. Dette er gjort i det arbeidet som ble gjort i boka “Den nye økologiske samfunnsøkonomi” og ikke minst i mine foredrag som ligger fritt tilgjengelig på Facebook.
Nå er det gått over 30 år siden de første tankene og prinsippene for økologisk ressurs- og samfunnsregnskap ble satt fram. Dette var på kommunenivå, men prinsippene er de samme for nasjonen.
Hvis det skal være mulig å styre nasjonen i en tid med store utfordringer, som global oppvarming og tap av biologisk mangfold, da er en korrigering av nasjonens regnskapssystem helt nødvendig. Det vil også gi nøklene til hvordan et samfunn kan beholde sin velstand samtidig som veksten i økonomien er negativ, altså et holdbart sirkulært samfunn. Den norske nasjonen har de aller beste forutsetninger for å skape en slik modell og å gå foran i å finne veien til en samfunnsmodell som går mot en bedre balanse med vår klode.