Et foredrag jeg holdt på Sarahkka-festivalen 2023. Dette er en forkortet utgave. Transkribert av Inger Synnøve B. Barth.
Det argumenteres for at åndelig urfolks-innsikt er en nødvendig veileder for å håndtere den moderne verdens utfordringer. Erfaringen fra urfolk kommer direkte fra naturen og hjelper oss å forstå naturelementene direkte.
Les mer her: Urfolksinnsikt for den moderne, vestlige kultur
Eirik mottok “Kjærlighetsprisen” på Sarahkkafestivalen 2023.
Kanskje vi skal skrote BNP som målestokk for et lands vellykkethet.
Eirik Myrhaug
(ingeniør og pioner i økologisk økonomi)
Korriger vårt nasjonalregnskap og vi finner veien til økologisk holdbar sirkulær økonomi.
“Something is rotten in the state of Denmark”, skriver Shakespeare i Hamlet. Noe er feil i staten Norges nasjonalregnskap, og la så være at den samme feilen er i alle lands nasjonalregnskap verden over.
I Norge er nasjonalregnskapet “far” professor Ragnar Frisch (1895 - 1973). Før andre verdenskrig var han med og utviklet nasjonalregnskapsmodellene. For dette ble han den første som fikk Nobels økonomipris i 1969. Han sa til dosent i økonomi, Amund Hønningstad, at han hadde utelatt samfunnssystemets kostnader i sin nasjonalregnskapsmodell av hensyn til makthaverne. Dette sa han like før han gikk bort. Kilde: “Den nye økologiske samfunnsøkonomi”, Tankenytt 1981/2016, Eirik Myrhaug.
Hvordan er dette mulig?
I nasjonalregnskapet finnes det en måleenhet og det er penger. All økonomisk virksomhet som omsettes på et marked, og som måles i penger, har verdi. Forenklet sakte kommer det fram et bruttonasjonalprodukt, når vareinnsats er fratrukket i de forskjellige ledd. Ut fra det kommer det økonomiske målet om vekst.
“Økonomisk vekst er økning i produksjonen av varer og tjenester i et samfunn og måles som vekst (i faste priser) i brutto nasjonalprodukt (BNP). BNP er et mål på verdien av varene og tjenestene produsert i et samfunn innenfor en gitt tidsperiode.”, skriver Store Norske leksikon. Økonomer sier at det er ønskelig at BNP vokser med 1 - 3 % pr. år for at økonomien i en nasjon skal være god
For å få forstå denne sammenhengen best, kan vi sammenligne nasjonen med en bedrift og et bedriftsregnskap. I det regnskapet er det et driftsregnskap og balanseregnskap. Går bedriften med underskudd, det kan være at utgiftene har vært større enn inntektene. Går bedriften med tap, vil dette tapet kunne sees i bedriftens balansekonto. Det samme vil være når bedriften går med gevinst, da vil egenkapitalen økes eller gjelden minskes. Det er en viktig forskjell, bedriften er en spesialøkonomi og nasjonen er en helhetsøkonomi. I en spesialøkonomi kan det regnes pengeinntekter og pengeutgifter, mens i en helhetsøkonomi vil det være riktig å regne i realøkonomi (virkelige verdier). I helhetsøkonomien kan også penger brukes som målenhet, men da en alltid se etter om det handler om skape verdier eller bruke verdier. (Noen kan noen innvende at dette ikke er mulig uten at det ses ut fra hele klodens perspektiv, det er også riktig, men nasjonen kan også ha sitt helhetsregnskap hvor avregningen for eksport og import er innbefattet.)
Moderne økonomer er klar av dette, for eksempel sjeføkonomen i Sparebank 1 Elisabeth Holvik, som skrev i Aftenposten 25. oktober 2015:
“Men hva hvis vi måler verdiskaping helt feil? Kanskje burde vi heller skille mellom produksjon av realverdier, se på offentlige tjenester som forbruk og skille mellom investeringer og konsum?”
Elisabeth Holvik har helt rett, ved å skille mellom realverdier og bruk av realverdier, kommer “samfunns omkostningskonto” fram i nasjonalregnskapet.
Nå er det ikke bare omkostningskontoen som mangler i nasjonalregnskapet, det mangler også et balanseregnskap som er direkte knyttet til regnskapet. Det vil med andre ord si at naturens verdier ikke avstemmes mot samfunnets økonomiske aktivitet. Da er det ikke merkelig at vi tærer på naturkapitalen, alle har fått med seg datoen på året da naturens realøkonomiske avkastning er oppbrukt.
29.juli var jordas ressurser for 2021 brukt opp, ifølge en rapport fra Global Footprint Network. I fjor ble «Earth Overshoot Day», altså den globale overforbruksdagen, markert 22. august.
Det finnes en riktig modell for et nasjonalregnskap, et økologisk ressurs -og balanseregnskap. Dette regnskapet er blitt fremlagt siden midten på 1980-tallet. Da var jeg med å arbeide fram visjoner om norske økokommuner, og i det arbeidet la jeg fram prinsippene fra dette regnskapet på en konferanse i Lærdal i 1988. Da kommenterte konsulent i Miljøverndepartementet Erling Vindsnes: «Eirik, du er 10 år for tidlig ute med ditt regnskap».
Ut fra en ny erkjennelse av nasjonens regnskapssystem vil det også komme en ny verdiforståelse. Alt som tjener til livet, samfunnets og naturens opprettholdelse har verdi. Dette kan bare måles i nasjonens balanseregnskap, og ikke i driftsregnskapet slik det er i dag. Penger er våre økonomisymboler og fungerer på vegne av realverdiene. Hele vårt samfunnssystems økonomi er grunnlagt på en litt forkjært tro om at bare noe måles i penger har det verdi.
På mange måter er vår økonomiske forståelse på rett vei når vi er kommet i gang med sirkulær økonomi på mange områder. Vi har fått større innsikt i økosystemenes sirkler hvor alt går i større og mindre sirkler. Vel å merke er dette systemet veldig komplekst, men vi er kommet et stykke på vei. Det neste steget er å se på den pengeøkonomiske sirkelen. Dette er gjort i det arbeidet som ble gjort i boka “Den nye økologiske samfunnsøkonomi” og ikke minst i mine foredrag som ligger fritt tilgjengelig på Facebook.
Nå er det gått over 30 år siden de første tankene og prinsippene for økologisk ressurs- og samfunnsregnskap ble satt fram. Dette var på kommunenivå, men prinsippene er de samme for nasjonen.
Hvis det skal være mulig å styre nasjonen i en tid med store utfordringer, som global oppvarming og tap av biologisk mangfold, da er en korrigering av nasjonens regnskapssystem helt nødvendig. Det vil også gi nøklene til hvordan et samfunn kan beholde sin velstand samtidig som veksten i økonomien er negativ, altså et holdbart sirkulært samfunn. Den norske nasjonen har de aller beste forutsetninger for å skape en slik modell og å gå foran i å finne veien til en samfunnsmodell som går mot en bedre balanse med vår klode.
Boken "Helhetsøkonomien" gis ut for 4. gang. Boken er skrevet av sivilingeniør Gjert E. Bonde, første utgave i 1933, andre utgave 1938, tredje utgave 1966. Tankegangen fra 1930-tallet bærer preg av teknologioptimismen som rådde den gang. En slik helhetsøkonomisk tankegang kunne har reddet oss fra den situasjon som nå er oppstått der klodens reproduksjon av biomasse er oppbrukt ved utgangen av juli.
"Helhetsøkonomien" bygger på de sirkulære prinsippene i naturens kretsløp. Naturens store kretsløp som er grunnlaget for det realøkonomiske kretsløpet. Boken tar opp pengenes imaginære funksjon og avstemmer symbolet pengene med den realøkonomisk og naturøkonomiske virkelighet. Dette gjøres ved å bruke det dobbelte bokholderi på hele virkeligheten, derav navnet Helhetsøkonomien.
Boken bygger på at nestekjærlighetsprinsippet er grunnlaget i forhold til medmennesker og i forhold til kloden. I boken presenteres dekapitaliseringstanken, en mulig vei ut av den globale økonomiske og økologiske krise. Boken gir en "ny" logikk lignende den Yual Boah Harari skriver i boken "Sapiens - en kort historie om menneskeheten" om "En imaginær orden".
Mange hentet inspirasjon og innsikt fra denne boken opp gjennom årene. Professor Ragnar Frisch som fikk Nobels økonomipris hentet viktig inspirasjon til arbeidet med sin nasjonaløkonomiske modell. Han utelot begrepet "samfunns-systemets omkostningskonto" av hensyn til makthaverne den gang.
Ingeniør Eirik Myrhaug har hentet sine lokaløkonomiske regnskapsmodeller i Økologisk Økonomi fra "Helhetsøkonomien".
Det er en fantastisk glede å lansere sjamanens samiske sjamantromme. Et helt fantastisk samarbeid mellom Trommemaker Peter Armstrand og meg har ledet til designet av denne fantastiske sjamantrommen.
Den kan du nå bestille ekslusivt i nettbutikken min her.
Trommen er skapt ut fra et moderne samisk forståelse av energisystemet i samisk mytologi. Under vil du finne en forklaring av symbolene i trommen.
Àrja står for energi og besluttsomhet og kan ha den samme betydning som det greske ordet "logos". Dette har en struktur av "livets tre" som er den form den sørsamiske tromma er bygd opp etter. Denne bevissthet- og energi har mange ulike aspekter, det vitner de samiske symbolene om.
Raiden-acce kan være det uforklarlige som er bak hele skapelsen.
Màhtàràhkkà er livets urmoder, og hennes livmor er Moder jord.
Bieggaalimmài og Chcealmmài, vindmannen og vannmannen er økologiske betingelser på vår jord.
Sàhràhkka er livets vokter og Jàbmiiàhkka bærer av døden, liv og død er grunnleggende i våre menneskeliv.
Saivo, det lykkelige folkets land, dit kommer fri-sjelen etter døden, mens kropps-sjelen forblir i moder jord.
Ruhttu, "energien" for sykdom er del av vårt liv, kanskje den delen som får oss til å vokse i bevissthet når vi ikke gjør det av en fri vilje.
Saivoriket kan være der sjelen kommer etter døden, og det kan være håpet om å nå et kjærlighetens rike på jorden.
Noaide-gàzzi og Noaide-lodde, energiene som velger ut noaiden (den samiske sjamanen), og noaideveilederne i det biologiske liv i naturen, er avgjørende for sjamanen. Alle mennesker har muligheten til å få slik veiledning.
Beaivi og Ipmel er i midten av tromma. Solen skaper liv på jorden, vi er alle solen barn i materiell forstand. Ipmel, det høyeste symbolet vi kjenner, kan oversettes til "lys bevissthet-og energi". Kristendommen har brukt Ipmel som sin Gud Fader. Er en slik forståelse av virkeligheten av betydning for oss mennesker av i dag?
Menneskets kognitive evne (tenkeevne) startet for 70 000 år siden ifølge vitenskapen, mens andre vitenskapskaper hevder at menneskets talespråk er 100 000 år. Myten i Bibelen sier at mennesket ble fristet til å spise av kunnskapens tre, også kjent som syndefallet. Med menneskets evne til å bruke tegn og symboler, kom muligheten til å avbilde verden og dermed også forandre den.
Skriftspråket (symboler) opptrer for første gang i Babylon for 5200 år siden, da kommer også de første kongedømmene og pengene. Grunnlaget for dette var jordbruksrevolusjonen for 12000 år siden. Det romerske imperiet hersket i middelhavsområdet da kristendommen oppstod.
Kapitalismen og vitenskapen tok for alvor fart for 500 år siden, og i år feires Martin Luthers 500 års jubileum. Vi vet at vi nå har overskredet jordens, økologiske grenser og vi har skapt atombomben. Vi har fått et nytt «språk» i hele verden gjennom internett.
Religionen sier at Jesus døde på korset, for å frelse menneskeheten fra synd og fortapelse, og at dette skjedde i påsken for ca. 1990 år siden. Det hevdes at det skjedde to mirakler som viser at Jesu var Guds sønn, - født av en jomfru og steg opp fra de døde.
Derfor predikes evangeliene (det glade budskap) til oss rundt om i det ganske land. Hjelper dette oss mennesker i dagens situasjon, der vi holder på å ødelegge kloden og risikerer utslettelse hvis atomvåpenet slippes løs?
Diktere Fjodor Dostojevskij skriver i boken «Brødrene Karamasov» en annen versjon av «det glade budskap». «Og likevel, om det noensinne har skjedd et veldig under på jorden, måtte det være denne dagen, dagen for disse tre fristelser». Dostojevskij tenker på da Jesus var ute i ørkenen i 40 dager og netter blant ville dyr, og da ble han fristet med de 3 maktfristelser, - pengedyrkelsen, makt-dyrkelsen og religionsdyrkelsen. Du kan selv lese om dette i Matteus evangelium kapitel 4, hvordan Jesus tvert sa nei, mens menneskeheten har falt for alle tre fristelser.
Dostojevskij skriver videre om dette: «For i disse tre spørsmålene er liksom hele menneskehetens fremtidige historie samlet og forutsagt, - her fremmanes tre bilder hvor alle menneskenaturenes uløselige konflikter møtes».
Hva om dikteren har rett i at Jesus kom med klarhet i det som er gjemt i menneskenaturens irrganger? Hva om bevisstheten om å bruk tegn og symboler på riktig måte også kan skape muligheter for menneskehetens framtid på kloden?
Kan det være slik at påskens budskap inneholder flere dimensjoner, og at transformasjonen av menneskets bevissthet kan være både for individet og felleskapet?
Gratangen kommune er brukt som modell for hvordan økologisk økonomi kan bli virkelighet i et lokalsamfunn. Se video fra miniseminar 18. mars på Morgan Skip i Gratangen. Seminaret er på 2,5 timer, men du kan "spole" bort pausen på en halv time.
Til deltakerne «Broen til Framtiden» 17. februar 2017
Einstein sa: «Galskap er å gjøre det samme om og om igjen og forvente et annet resultat»
Professor Arne John Vetlesen og Halfdan Wiik skreiv i «Klassekampen» 19. april 2011, om
«Klimapolitikkens elendighet»
«Selv tror vi det vel så mye skyldes sosialøkonomiens makt over sinnene. Klimapolitikken – i den grad den finnes – er blitt styrt i retning av markedsbaserte løsninger ut fra premisser som skyver andre virkemidler i bakgrunnen, som lover og reguleringer. «Kostnadseffektivitet» er blitt et mantra, BNP – ideologien holder oss fastlåst på gamle spor, uten å reflektere nye kollektive utfordringer på adekvat vis. At avkasting kan være tuftet på utarming, at veksten innebærer naturkapitalens forringelse, at produksjonen også betyr ødeleggelse og utilsiktede miljøkonsekvenser, dette fanges ikke opp i våre regnskaper, men blir skjult under betegnelsen «eksternaliteter». Å snu utviklingen og sikre en økologisk intakt klode for våre etterkommere, er bare muligheten som følge av en opplevelsesmessig revolusjon og en revisjon av etisk verdier –
kombinert med revisjon av et økonomisk system uten syn for vekstens selvdestruktive effekter på lang sikt, etter hvert også på kost sikt. Klimaforskernes budskap er, utvetydig: Det viktige skjer ikke i 2030, men før 2015»
«Den nye økologiske samfunnsøkonomi» gir en nyorientering i forhold til vårt økonomiske system og viser den «manglende» forbindelse med økosystemet som Vetlesen og Wiik etterlyser. På baksiden av arket finner du skisse til et helhetsregnskap (Økologisk Økonomisk Ressurs- og Balanseregnskap), - hvor du vil se den klare forskjellen sammenlignet BNP som ikke har balanseregnskap. Regnskapene er også beskrevet i heftet ut fra dobbelte bokholderi systemet.
La «Broen til Framtiden 2017» bli den økologisk holdbare broen vi alle ønsker å gå!
Heftet vil bli lansert på Eldorado bokhandel mandag 27. februar kl. 1800.
Innledning og dialog: «Kan økologisk økonomi erstatte kapitalismen?»
En av mine kursdeltakere tipset meg om "Jungeltelegrafen"NRK P2, lørdag 10 septmber, hun skreiv"«Guri Skeie i østerled». Jeg hørte på fordi det skulle handle om strupesang fra Tuva og noen tipset meg da det begynte. I programmet møtte programleder med følge en sjaman som het Adigol, og de beskrev det som skjedde og reaksjoner i ettertid. Det var kjempespennende" Mot slutten av programmet møter Guri Skeie sjamanen Adigol, det ble en opplevelse hun aldri vil glømme.
https://radio.nrk.no/serie/jungeltelegrafen/MKMR29003616/10-09-2016
