Boken "Helhetsøkonomien" gis ut for 4. gang. Boken er skrevet av sivilingeniør Gjert E. Bonde, første utgave i 1933, andre utgave 1938, tredje utgave 1966. Tankegangen fra 1930-tallet bærer preg av teknologioptimismen som rådde den gang. En slik helhetsøkonomisk tankegang kunne har reddet oss fra den situasjon som nå er oppstått der klodens reproduksjon av biomasse er oppbrukt ved utgangen av juli. 

"Helhetsøkonomien" bygger på de sirkulære prinsippene i naturens kretsløp. Naturens store kretsløp som er grunnlaget for det realøkonomiske kretsløpet. Boken tar opp pengenes imaginære funksjon og avstemmer symbolet pengene med den realøkonomisk og naturøkonomiske virkelighet. Dette gjøres ved å bruke det dobbelte bokholderi på hele virkeligheten, derav navnet Helhetsøkonomien.

Boken bygger på at nestekjærlighetsprinsippet er grunnlaget i forhold til medmennesker og i forhold til kloden. I boken presenteres dekapitaliseringstanken, en mulig vei ut av den globale økonomiske og økologiske krise. Boken gir en "ny" logikk lignende den Yual Boah Harari skriver i boken "Sapiens - en kort historie om menneskeheten" om "En imaginær orden".

Mange hentet inspirasjon og innsikt fra denne boken opp gjennom årene. Professor Ragnar Frisch som fikk Nobels økonomipris hentet viktig inspirasjon til arbeidet med sin nasjonaløkonomiske modell. Han utelot begrepet "samfunns-systemets omkostningskonto" av hensyn til makthaverne den gang.

Ingeniør Eirik Myrhaug har hentet sine lokaløkonomiske regnskapsmodellene i Økologisk Økonomi fra "Helhetsøkonomien".